Sissi's Blogg - 7 år etter Utøya

I helgen opprettet jeg min første blogg. Først vil jeg si at det har vært en veldig unik og meget hyggelig opplevelse å blogge. Jeg er svært takknemlig til alle som har vært innom min blogg de siste dagene, lest innleggene og lagt igjen kommentarer. Med unntak av en velskrevet sarkastisk kommentar, har tilbakemeldinger om både bloggen og innlegg jeg har skrevet vært positive og overveldende hyggelig. Generelt opplever jeg etter to dager med blogg at blogglesere er utrolig snille, noe som bekrefter det jeg tenker om folk flest ellers. Jeg fikk gode råd om de positive og negative sider av å blogge før bloggen ble publisert, og blir fulgt tett opp av pappa som har utpekt seg selv som min «vaktbikkje» ift kommentarfeltet.  Jeg regner med at jeg nok vil etter hvert møte flere som ikke vil være enig med det jeg mener og skriver. Vi skal ikke være like men jeg håper og tror, naiv som jeg er, at blogglesere kan si sin mening og gi meg tilbakemelding på godt og vondt uten å tråkke meg ned som person.  Likeså, så kan mine nye blogg-venner forvente at jeg viser dem like mye respekt.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at bloggen skulle være hovedsakelig skrevet på engelsk, men har sett at det er veldig få norske blogger som skrives på engelsk. De fleste av mine innlegg nok vil være skrevet på norsk med noen få innlegg som jeg vil dele på engelsk. Det kan godt hende at jeg også oversetter tekst innimellom og. Foreløpig får jeg ingen drahjelp med bloggen i forhold til deling via andre sosiale medier. Ikke fordi jeg ikke har facebook, snap eller insta men fordi jeg er en «sjelden-bruker». Jeg er sikker på at de som kjenner meg godt hadde nok støtte meg og bloggen min når de får vite det. De som har lest bloggen min hittil, er hovedsakelig folk som ikke kjenner meg. Jeg setter utrolig stor pris på at de som er «innom» tar seg tid til å bli kjent med meg gjennom bloggen min. Det er godt mulig at jeg vil koble min blogg til de andre sosiale mediene etterhvert jeg får litt mer erfaring, men inntil da er det koselig å vite at det finnes blogglesere her i «blogg-verdenen» som vil lese hva jeg har på hjerte.

Jeg har forståelse for at et par av mine innlegg er skrevet om et tema som nok er ubehagelig for folk å lese om. Faktum er jeg har den fortiden og erfaring jeg har og kan ikke forandre på hvordan den ser ut. Å dele min erfaring med andre håper jeg kan bidra til at barn og ungdommer som lever med noe lignede kan kjenne seg igjen i de samme utfordringene jeg har i bagasjen min og finne deres måte å leve med sorgen. Det finnes ikke et fasitsvar på hvordan vi skal klare oss. Søstera mi etterlot et stort tomrom i både hjertet og livet mitt. Å dele tankene mine om sorgen og ikke minst gleden i min hverdag er min måte å vise at «alt er mulig».  Dessverre er det mange «etterlatte» barn som føler seg tilsidesatt og på mange måter «glemt» i sorgprosessen fordi fokuset ofte er på de store i familien, de som roper høyst blir oftest sett, og det i seg selv kan være sårende på toppen av å miste noen man er glad i. Både jeg og lillesøstera mi har alltid vært i sentrum hjemme hos oss men jeg vet av erfaringer fra andre at slik er det ikke alltid.

I går kveld før jeg gikk til sengs, gikk jeg inn på lokal liste for Drammen som er min by. Jeg gikk gjennom lista fordi jeg var «nygjerrig» på hvem andre i byen som blogger og selvsagt for å se hvor jeg hadde havnet på listen, om jeg i det hele tatt var på lista. Etter et par sekunder med å glane gjennom listen, kom jeg over en blogg som het «purpleinstyle». Jeg kjente at hjertet mitt begynte å banke fortere. En klikk på linken bekreftet det jeg antok, det var min storesøsters blogg. Etter nesten 7 år siden hun startet hennes første blogg og hennes utidige bortgang, stå bloggen hennes fortsatt på listen.  Tårene rant som bare det. Å lese Sissi's blogg når jeg er like gammel nå som hun var når hun startet sin første blogg, er helt ubeskrivelig.

Jeg har lenger ønsket å vite hvordan det var for henne å være tenåring og hvordan hun opplevde livet den gangen. Jeg vet stort sett det meste om søstera mi og foreldrene mine gjentar ofte og deler historier om henne ettersom jeg har blitt eldre. Men å lese hennes egne ord som om hun skriver til meg, er noe av det beste jeg har lest på lenge. Sissi var akkurat som jeg husket henne. Hun var utrolig snill, morsom og en herlig «frekkas» av en tenåring. Hjemme var Sissi definitivt morsom og underholdt oss stadig men frekkas på måten hun har skrevet innleggene hennes på var hun ikke. Det var like overraskende for foreldrene mine at bloggen hennes fortsatt sto på lista, men ikke overraskende at bloggen hennes ennå ikke hadde blitt slettet. Noe som jeg synes er trist om det skjer. Jeg har en lillesøster som var en baby da Sissi ble drept og en dag vil hun nok lure på det samme som meg. Jeg håper at min fremtid tilsier at jeg skal være tilstede for henne og være den storesøster til min lillesøster som jeg selv savner.

Nå må jeg legge fra meg «blogg-hatten» og bytte den med «hjemmelekse-hatt» som er en mindre morsom hatt å ha på. Det er fort gjort å bli revet med i bloggskriving. Jeg har den største respekt for de voksne som blogger til daglig og lever av deres blogg. Jeg innser at det vil være utrolig vanskelig for meg å være 100 % blogger på hel tid som 13 åring da jeg har forpliktelser på skolen og hjemmelekser som tar opp en stor del av tiden min. Jeg håper likevel å kunne bidra til å skrive om temaer som jeg er opptatt av og ikke minst vise mitt engasjement for samfunnssaker jeg har opplevd at ungdommer i min alder ofte uteblir i diskusjoner. Det er rart å tenke på at de voksne i vårt samfunn foretar de fleste avgjørelser på vegne av oss fordi vår alder og manglende livserfaring tilsier at vi ikke er likeverdige parter å diskutere med. Det blir helt feil når det faktisk finnes en rekke forum spesielt i utlandet hvor det er nettopp barn som veileder.  Kanskje hvis vårt samfunn tok barn på alvor i større grad, hadde verden blitt et enda bedre sted for oss å vokse opp i. Heia dagens ungdom.

Til neste gang.

Savannah SB

#blogg #sorg #22juli #utøya 

 

3

Din søsters blogg er et fint minne å ha. Du skriver veldig bra

Anonym: Tusen takk

Camilla Riseo Michels

You rock Sweetie , just as awsome as your lovely Sister Sissi ❤️🙏🏾😊

Camilla Riseo Michels: Thank you so much Camilla. That means so much to me because you knew Sissi.

Skriv en ny kommentar