Kampen mot terror 7 år etter

Jeg husker ikke alt som skjedde i de påfølgende dager etter terrorhendelsene 22. Juli. Men jeg husker nok. Jeg husker hvem som passet på meg, hvem som var hjemme hos oss og hvem som har tatt vare på meg i årene siden. Dagene, ukene og månedene etter, var alt utenfor mitt nettverk bare kaos og forvirring. Etter hvert som jeg har blitt eldre og behovet for mer informasjon har blitt sterkere i fortsettelsen av å bearbeide sorg og savn etter min storesøster, følte jeg en enorm stolthet over hvordan «Norge» svarte terror med «solidaritet, menneskehet og medfølelse». Verdier som samlet oss og definerte det norske folk.

Terror, ekstremisme og hvordan det skal bekjempes skulle vært tema i media denne uke. Isteden har det stått i skyggen av holdninger som sakte men sikkert har krypt inn i vårt samfunn. En splittet politisk ledelse som skaper strid, falske påstander og karakteristikker som ikke hører hjemme i bekjempelse av terror berører oss alle. Våre ledere virker ikke forberedt til å anerkjenne hvor viktig deres lederskap er for å samle støtte blant det norske folk. Vi kan ikke ha en regjering som stadig skal legge skylden andre steder eller bidrar til mistenkeliggjøring gjennom skremselspropaganda. Skylden for terror ligger kun hos terrorister. Man kan ikke ha noen kjærlighet til dette landet, hvis man samtidig fordømmer og mangler respekt for hele sitt folk.

Faktum er at ingen regjering i verden kan forhindre ethvert terrorangrep. Hvis en person er bestemt nok, vil det skje igjen. Å tro noe annet er naivt. Likevel kan regjeringen minimalisere sjansen for et nytt angrep gjennom å sikre at politiet har de ressurser de trenger. Hvilke tiltak som er vedtatt må gjennomføres effektivt gjennom kunnskap og viten basert på fakta og det kan bare gjøres på den politiske plan. En informert forståelse av årsakene til terrorisme er en viktig del av et effektivt svar som vil beskytte Norge mot trusselen om et nytt terrorangrep. Beskyttelse av landet krever at vi både er sterke mot terrorisme og sterke mot terrorismens årsaker.

Men «kampen mot terror» kan ikke bli vunnet av regjeringen alene. Nøkkelen ligger i å skape bevissthet blant det norske folk om hva terrorisme og ekstreme hatefulle ytringer handler om og hvordan det kan bekjempes. Eksperter mener at den beste måten å hindre terrorisme på, er å stoppe folk fra å bli terrorister i utgangspunktet. Det er ingen «typisk» profil for hva slags person som er i fare for å bli trukket inn i voldelig ekstremisme. Terrorister, ekstremistiske organisasjoner og deres nettverk fremmer ekstremisme ved en rekke metoder, og begrenses ikke til offentlige steder i den «virkelige verden». De kan og vil utnytte internett og sosiale media på egne måter. Dette kan variere fra radikalisering og rekruttering, til å planlegge et terrorangrep. Utsagn og kommentarer om rasemessig eller religiøs vold, og bilder og innlegg som rører opp hat mot enhver religiøs eller etnisk gruppe er noen få eksempler på hatefulle ytringer som vi må være våken og årvåken til. Å skape et samfunn som er fri fra hat er noe vi alle må ta på alvor. 

Det er «overlevende og etterlatte» som innehar den subjektive opplevelse av 22. Juli, og når samfunnet etter hvert gikk «videre» har vi brukt mange år på å bygge opp vårt liv på nytt. Det har ikke vært en smertefri prosess og den siste uke har vært en vond påminnelse. Vi vil bære ettervirkningene av 22. Juli med oss så lenge vi lever. Det er dessverre ikke noe vi har kunnet skru av «når vi har blitt lei». Det er solidaritet og medfølelse som definerte det norske folk i tiden etter terrorangrepene, og det er solidaritet og medfølelse vi fortsatt trenger nå, nesten 7 år senere. Det er menneskene som er styrken og hjertet i vårt samfunn. Vår menneskehet, grunnleggende anstendighet og hvordan vi evner å ta være på det norske folk i kampen mot terror er hva som vil definere oss i fremtiden. Det må vi aldri glemme.

Til minne om ofrene etter 22.Juli terrorhendelsene.

6

Veldig bra skrevet! Vi er sterkest når vi står samlet. Kunnskap om terrorisme og hva slags holdninger som driver slike mennesker er grunnleggende i å kunne hindre at flere blir ofre.

Anonym: Tusen takk for at du leste mitt innlegg og har kommentert. Det er krevende for meg å skrive om dette tema og samtidig være forsiktig på hva jeg deler om hva jeg har opplevd. Men det er min erfaring som er grunnleggende for hvorfor jeg skriver om dette tema med særlig fokus på 22.7. Det er en mangel på kunnskap om 22.7 blant barn og ungdom i Norge. Jeg vet aldri hvordan «andre» reagerer om det jeg skriver men jeg synes at det er viktig å gi et annet perspektiv (sett fra mitt ståsted som ungdom) i debatten og diskusjoner som jeg vet foregår på nettet. Takk igjen.

Stå på, du har mange som liker det du skriver. Mer voksent en mange såkalte "voksne".

Anonym: Tusen takk for at du leste mitt innlegg. Jeg ble veldig rørt av din kommentar.

Du er utrolig flink til å skrive!

kaosverden89: Tusen tusen takk.

Skriv en ny kommentar